Svalbardseminaret 2022
Top image: Wedel-Jarlsberg signs the Svalbard Treaty on behalf of Norway in Paris February 9, 1920.
The annual seminar series Svalbardseminaret starts on Tuesday 18 January and runs twice a week until 1 February. Note that all lectures are only given digitally and in Norwegian.
14 January 2022
Svalbardseminaret 2022 vil foregå heldigitalt grunnet Covid-19 pandemien. Seminarkvelder er tirsdager og torsdager i perioden 18 januar til 1 februar. Lenke til foredragene den enkelte kvelden legges ut samme dag som foredragene skal være (se under).
Det årlige Svalbardseminaret arrangeres av UNIS i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og Sysselmesteren på Svalbard, og tilbyr foredrag innen Svalbard-relevante tema. Seminaret har vært arrangert årlig siden 1996.
Alle foredrag foregår på norsk.
Program Svalbardseminaret 2022
Alle årets foredrag vil foregå digitalt. Foredragsstart er kl. 19 og kl. 20 (unntatt 18 januar da det kun er ett foredrag). Det er satt av 45 minutter til hvert foredrag. Vi tar forbehold om endringer i programmet grunnet pandemien.
Tirsdag 18. januar kl. 19:00:
En slitesterk traktat
v/Kristian Jervell, ekspedisjonssjef i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet
I februar 2020 var det 100 år siden Svalbardtraktaten ble signert i Paris. Traktaten sikrer Norge full suverenitet over øygruppen. – Noen tror at Norge bare forvalter området, eller at norsk suverenitet på Svalbard er begrenset. Det er ikke riktig, sier Kristian Jervell. Få kjenner traktaten bedre enn han.
Svalbardtraktaten – Svalbardseminaret 2022 (PDF)
Torsdag 20. januar kl. 20:00:
Polarinstituttets samfunnsoppdrag på Svalbard
v/ Harald Steen, forskningsdirektør, Norsk Polarinstitutt
Norske myndigheter har som mål at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder. For å nå dette målet deltar Polarinstituttet i faglige utredninger, og gir høringsuttalelser. Kunnskapen vi innhenter i felt og på tokt i og rundt øygruppen benyttes i faglig og strategisk rådgivning til miljøforvaltningen. Her vil vi fortelle mer om vårt samfunnsoppdrag på Svalbard.
Tirsdag 25. januar kl. 19:00:
Arven etter Nansen – Norges største forskningsprosjekt
v/ Marit Reigstad, prosjektleder og professor ved Norges Arktiske Universitet
Hvem var Nansen, hva er Arven og hvordan blir den brukt i forskningen i dag? Arven etter Nansen er et av de største og mest omfattende forskningsprosjekter i Norge noensinne. Prosjektet er et nyskapende samarbeid mellom ti av de norske institusjonene med størst kompetanse på arktisk marin forskning, og involverer mer enn 230 forskere. Her utgjør UNIS, SIOS og Longyearbyen viktige ressurser og knutepunkt. Det overordnede målet er å forstå endringene i klima- og økosystem i de nordligste havområdene i Barentshavet med vinterisdekke. Kunnskapsgrunnlaget vil være viktig forbærekraftig forvaltning av framtidig aktivitet disse områdene.
Prosjektet er halvveis i den seksårige prosjektperioden, og gjennom tilbakeblikk på Nansens forskning, klimaendringene vi ser i dag og resultatene fra forskningen i prosjektet så langt, vet vi mer om hva som påvirker klimaet i Barentshavet og hvordan økosystemet responderer. Forskning for framtiden er en viktig bærebjelke så vi har forbedret vær- is og bølgevarsel, og vi utdanner en ny generasjon polarforskere.
Tirsdag 25. januar kl. 20:00:
Satellittenes funksjon i verden og viktigheten av Svalbard
v/ Maja-Stina Ekstedt, stasjonsdirektør KSAT, Svalbard
Antallet satellitter som skytes opp i verdensrommet har økt sterkt de siste årene og kommer til å fortsette å vokse i lang tid fremover. Hva er grunnen til dette og hvordan påvirker det oss?
I dette foredraget vil Maja-Stina Ekstedt, direktør for Svalsat forklare viktigheten av satellittdata, og hvordan verden daglig avhenger av disse dataene for å kontinuerlig overvåke klodens helse, prediktere vær og ekstremsituasjoner, sikre kommunikasjon og presis navigasjon, samt raskt kunne avdekke og forhindre miljøkatastrofer. I denne utviklingen spiller Svalbard en kritisk rolle som lokasjon for verdens største satellittbakkestasjon. Hvilke synergier fører dette til for Longyearbyen og Svalbardsamfunnet i årene fremover?
Opptak av begge foredrag (YouTube)
Torsdag 27. januar kl. 19:00:
Dyp bergvarme: Kan geotermisk energi dekke Longyearbyens oppvarmingsbehov?
v/ Malte Jochmann, geolog i Store Norske og stipendiat på UNIS
Jakten på Longyearbyens fremtidige energikilder er i gang. Ved siden av sol, vind og ammoniakk er dyp bergvarme en av de mest lovende kandidatene. Denne fornybare energikilden har flere fordeler: forutsigbar, tilgjengelig året rundt og uavhengig av vær, vind og sol. Muligheter for dype geotermiske energisystemer er mange og de kan brukes til både varme- og strømproduksjon. Store Norske, UNIS og den norske fastlands-bedriften GTML har brukt det nye Folkehøgskolebygget som case for å utrede oppvarmingen av bygget med en over 1000 meter dyp bergvarmebrønn. I foredraget vil vi presentere resultater av dette prosjektet og vise hvordan geotermisk energi kan utgjøre en stor del av Longyearbyens fremtidige energimiks.
Guttorm Nygård, Leder Energi i Store Norske Energi, innleder generelt om Store Norskes energisatsning, før Malte forteller om bergvarmeprosjektet.
Torsdag 27. januar kl. 20:00:
Kings Bay 1962 – et vendepunkt i Svalbards historie
v/ Thor Bjørn Arlov, seniorrådgiver NTNU og førsteamanuensis II i historie ved UNIS
Den tragiske gruveulykken i Ny-Ålesund 5. november 1962 drepte et helt skift med 21 arbeidere. Den rammet flere lokalsamfunn hardt, både på Svalbard og fastlandet. I motsetning til tidligere ulykker, førte denne til et innenrikspolitisk oppgjør og Gerhardsen-regjeringens avgang sommeren 1963. Den resulterte også i en gjennomgripende omlegging av den sentrale Svalbard-forvaltningen og en varig endring i norsk politikk på øygruppen. I dette foredraget skal vi belyse den såkalte Kings Bay-saken fra ulike vinkler og forklare hvorfor det er grunn til å kalle den et vendepunkt i Svalbards historie.
Opptak av begge foredrag (YouTube)
Tirsdag 1. februar kl. 19:00:
Polarrekruttenes reise
v/ Malin Kvaal Bergland og Øyvor Johanne Gjerde
Vi vil fortelle dere litt om våre opplevelser fra våre turer til Svalbard sammen med Polarinstituttets forskere. Ikke bare har vi vært med forskerne på forberedelser og i felt, men vi har også fått prøvd oss litt ut som forskere underveis. På turene har vi fått fantastiske naturopplevelser, men med dette har vi også dessverre sett med egne øyne hva klimakrisen og plastproblemet gjør med det arktiske dyrelivet.
Tirsdag 1. februar kl. 20:00:
Stedsnavnene på Svalbard – hvordan har de blitt til?
v/ Oddveig Øien Ørvoll, kartograf i Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutts stedsnavnbase rommer over 8000 offisielle stedsnavn på Svalbard – noen av disse er like gamle som oppdagelsen av øygruppa, mens andre er helt nye. Hvorfor er Svalbards navnehistorie så forskjellig fra den på fastlandet, og hvorfor blir nye navn fortsatt godkjent i dag? Gjennom eksempler på navn og historien bak disse får vi et innblikk i hvordan kartlegging og navnsetting har gått hånd i hånd fra Svalbard ble oppdaget i 1596 og fram til i dag.
Opptak av begge foredrag (YouTube)
Velkommen til Svalbardseminaret!
